# Monstre finnes ikke

> En beroligende godnatthistorie for små barn: Sam oppdager en skummel skygge på veggen, men Mamma viser ham at det bare er stolen i måneskinnet. Varm, mild og full av trygghet.

Canonical: https://www.bedtime-stories.fun/nb/showcase/monstre-finnes-ikke
Last updated: 2026-03-02

- 3–4 år
- 3 min
- Hverdag
- Forteller

## Characters

- Mamma (Mother)
- Sam (Son)

## Story

Det var leggetid, og barnerommet var helt stille. Bare månen skinte inn gjennom vinduet og malte lyse flekker på gulvet.

Sam lå i senga si, med dyna trukket helt opp til nesen. Bamsen hans, Benny, satt ved siden av ham på puta. Sam klemte Benny tett inntil seg og så opp i taket.

Alt var så deilig rolig. Nattlampen lyste varmt og gyllent i hjørnet. Ute suste vinden ganske lavt gjennom trærne... susj... susj...

Men da fikk Sam øye på noe på veggen. En stor, mørk skygge. Skyggen vugget fram og tilbake, helt sakte, som noe stort som beveget seg.

Sam gjorde store øyne. Han dro dyna enda litt høyere og holdt Benny enda hardere. Det lille hjertet hans dunket – dunk, dunk, dunk.

Men Sam var en modig liten gutt. Han så nøye på skyggen. Skyggen hadde to store armer som beveget seg i vinden. Eller... var det ikke armer likevel?

Da gikk døra stille opp. Tass, tass, tass. Mamma kom inn i rommet. Hun satte seg på sengekanten, og med en gang luktet det varme og hjemme.

Mamma strøk Sam mykt over håret. Hun så at han holdt dyna veldig hardt, og hun så den store skyggen på veggen.

Mamma smilte. Hun reiste seg, gikk bort til vinduet og dro gardinen litt til side. Og da... da så Sam det også.

Det var stolen! Den gamle stolen ved vinduet, der genseren til Sam hang. Ermene på genseren dinglet fram og tilbake i trekken. Og månen gjorde dem til en stor, vaklende skygge på veggen.

Sam så på stolen. Etterpå så han på skyggen. Og så... måtte han fnise. Først en liten fnising, og så en skikkelig klukkelatter. Skyggen var jo bare stolen!

Mamma ga Sam et kyss på pannen. Hun la dyna til rette, god og varm og myk, og la Benny helt inntil Sam igjen.

Sam gjespet. Et stort, rundt gjesp. Han borret nesen inn i den myke pelsen til Benny og lukket øynene. Skyggen på veggen vugget litt til... men nå var den ikke skummel i det hele tatt. Nå så den nesten morsom ut.

Mamma lukket døra helt stille. I rommet var det stille og varmt. Månen skinte mykt inn gjennom vinduet. Og Sam sovnet, helt rolig, helt trygg, med Benny i armene.

For monstre finnes ikke. God natt, lille Sam.

## Related

- [Hør hvordan det låter](https://www.bedtime-stories.fun/nb/showcase)
- [Stemmer](https://www.bedtime-stories.fun/nb/voices)
- [Priser](https://www.bedtime-stories.fun/nb/pricing)